ME og utbredelse

KILDE:

http://me-forskning.no/hva-er-me/

 

Betegnelsen ME (Myalgisk encefalomyelitt/encefalopati) oppstod i 1956 og betyr at det foreligger muskelsmerter og inflammasjon/sykdom i hjerne- og ryggmarg.

 

Sykdommen ble klassifisert av WHO som en nevrologisk sykdom i 1969 med diagnosekoden ICD-10 G93.3

 

Epidemiologiske studier tyder på at ME rammer 0.2 – 0.4% av befolkningen.

Det utgjør 10.000 – 20.000 tilfeller i Norge. 

 

Symptomer 

 

Det karakteristiske bildet ved ME er preget av at sentralnervesystem og muskulatur raskt blir utmattet og at pasienten opplever influensafølelse, energisvikt og generell symptomøkning etter anstrengelse. I tillegg foreligger det en unormal, langsom restitusjonsperiode – vanligvis på 24 timer eller mer (fra en uke til flere måneder).

 

Utmattelsen, som kan utløses ved minimal aktivitet, kan ikke sammenlignes med vanlig tretthet som friske mennesker opplever etter anstrengelse, men er beskrevet som en nevroimmunologisk energisvikt. 

 

Andre symptomer er smerter, svekket konsentrasjonsevne og korttidsminne, vanskeligheter med å bearbeide informasjon, regnevansker, problemer med å finne ord, dårlig balanse og koordinasjon, muskelsvakhet, muskelrykninger og overfølsomhet for sanseinntrykk (lys, lyd, trykk/berøring, dufter).

 

Videre er det problemer med å opprettholde blodtrykk i oppreist stilling, ørhet, ekstrem blekhet, hodepine, søvnforstyrrelser, kvalme og irritabel tarm syndrom, hyppig vannlating og blæreforstyrrelser, hjertebank med eller uten hjerterytmeforstyrrelser, anstrengelsesutløst åndenød (luftmangel), temperaturforstyrrelser, vektendringer og nedsatt toleranse for alkohol og medisiner.

 

Stadig fysiske eller mentale anstrengelser ut over kroppens tålegrense fører til en forverring av sykdommen. Følgene kan være ekstremt alvorlige.

 

I 70-80 % av tilfellene oppstår ME akutt etter infeksjon.

 

Sykdommen rammer mennesker i alle aldre, begge kjønn og alle etniske grupper.

 

Grader av ME

 

ME-pasientene klassifiseres i fire grupper: 

Mild – Minst 50% reduksjon i aktivitet sammenlignet med når pasienten var frisk

Moderat – Husbundet mye av tiden men kan gå ut med litt planlegging

Alvorlig – Sengeliggende det meste av dagen

Svært alvorlig – Fullstendig sengeliggende og pasienten må ha hjelp til det meste for å dekke grunnleggende behov